Om det virkelig er «colder» er det på grunn av gåsehuden.
Skal vi ta dette i alfabetisk rekkefølge og få unna det negative først? Greit. Det kan stemningsmessig og musikalsk bli litt monotont, når alle låter ligger i et slikt landskap som dette. Ikke mye, men mot slutten av albumet har det blitt vel mye sårhet, gitar og mollstemte og sakte låter. Ikke at man forventer party og armene i været, men litt mer variasjon kunne gjort seg litt. Sånn da var det gjort!
For hva er det positive? Absolutt alt annet! Herregud så vakkert dette er. Jeg har sett Vilde Bye live ved et par anledninger, så jeg vet at det er like vakkert live. Derfor skal ingen på min vakt få lov til å gi all æren til produsent Torgeir Waldemar Engen for akkurat det. Men: Han har klart å forsterke skjønnheten og har tydeligvis brakt ut det beste i tromsøværingen, som spiller, skriver, covrer og synger.
Synger, ja. Den stemmen! Bye har en stemme som du kjenner igjen når du hører den. Den har det 99% av sangstemmene du hører på radio i dag mangler: Særpreg! Og så er det null autotune! Når stemmen hennes ligger på toppen av vokalharmoniene på låter som Funny Thing må du ha varig svekkede sjelsevner dersom ikke armhårene sprenger seg gjennom skjorteermene dine. Fy flate, så nydelig!
