Overraskende friskt fra Jon og hvem som nå er med ham for tiden.
Da er det vel på tide å komme ut av skapet: Jeg er storfan av de fem første albumene til Bon Jovi, samt Jon Bon Jovis soloalbum Blaze of Glory fra 1989. Da de klarte å overleve grungen i 1992 med Keep the Faith var gleden stor hos meg. Men med These Days fra 1995 mistet de meg, og de har egentlig ikke gutt ut et bra album siden da. Ikke en gang Crush fra 2000 som inneholdt storhiten It’s My Life har noe særlig å by på. Og i årene etter har den ene kjedelige platen etter den andre kommet.
Noen påstår at det å miste Richie Sambora, gitaristen og den andre hovedlåtskriveren i bandet, i 2013 var det som gjorde Bon Jovi kjedelig, men de ble kjedelig lenge før dette. Bon Jovi har alltid vært Jons band, og aldri har det vært klarere enn etter at Richie forlot dem.
Disney+ har i vår lagt ut en dokumentarserie som tar for seg historien til bandet, og den handler også om at Jon ikke lenger kan synge. Det har de siste ti årene blitt lagt ut mange videoer fra konserter hvor han høres ut som en hes kråke, slik at de andre i bandet må berge ham med å synge oppå hans vokal.
Alt dette gjør ikke at det ligger til rette for noe stort album, men Forever som kom før helgen overrasker positivt. Legendary åpner med noe som minner om driv, sult og effektivt refreng med dertil tilhørende «ohhh»-ing. Og for de som tror han synger om seg selv som legendarisk er det heller artister som synger Sweet Caroline og Brown Eyed Girl som hylles.
Les hele anmeldelsen hos Musikknyheter.no!